publicerad: 2015
specialitet
speci·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • särskilt yrkesområde el. fack; särskild produkt el. kunskap
| Singular | |
|---|---|
| en specialitet | obestämd form |
| en specialitets | obestämd form genitiv |
| specialiteten | bestämd form |
| specialitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| specialiteter | obestämd form |
| specialiteters | obestämd form genitiv |
| specialiteterna | bestämd form |
| specialiteternas | bestämd form genitiv |
SAOL
