publicerad: 2015
spegelmonogram
spegel|mono·gram
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men spegel monogram
| Singular | |
|---|---|
| ett spegelmonogram | obestämd form |
| ett spegelmonograms | obestämd form genitiv |
| spegelmonogrammet | bestämd form |
| spegelmonogrammets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spegelmonogram | obestämd form |
| spegelmonograms | obestämd form genitiv |
| spegelmonogrammen | bestämd form |
| spegelmonogrammens | bestämd form genitiv |


