publicerad: 2015
spejare
spej·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. spejarna speja
| Singular | |
|---|---|
| en spejare | obestämd form |
| en spejares | obestämd form genitiv |
| spejaren | bestämd form |
| spejarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spejare | obestämd form |
| spejares | obestämd form genitiv |
| spejarna | bestämd form |
| spejarnas | bestämd form genitiv |


