publicerad: 2015
speta
1speta
substantiv
~n spetor 1 ⟨vard.⟩ mager person2 ⟨prov.⟩ flisa; sticka
| Singular | |
|---|---|
| en speta | obestämd form |
| en spetas | obestämd form genitiv |
| spetan | bestämd form |
| spetans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spetor | obestämd form |
| spetors | obestämd form genitiv |
| spetorna | bestämd form |
| spetornas | bestämd form genitiv |
2speta
verb
~de ~t • spreta, sticka upp el. ut
| Finita former | |
|---|---|
| spetar | presens aktiv |
| spetade | preteritum aktiv |
| speta | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att speta | infinitiv aktiv |
| har/hade spetat | supinum aktiv |
| Presens particip | |
| spetande | |


