publicerad: 2015
spexare
spex·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. spexarna spexa
| Singular | |
|---|---|
| en spexare | obestämd form |
| en spexares | obestämd form genitiv |
| spexaren | bestämd form |
| spexarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spexare | obestämd form |
| spexares | obestämd form genitiv |
| spexarna | bestämd form |
| spexarnas | bestämd form genitiv |


