publicerad: 2015
spexighet
spex·ig·het
substantiv
~en ~er spexig
| Singular | |
|---|---|
| en spexighet | obestämd form |
| en spexighets | obestämd form genitiv |
| spexigheten | bestämd form |
| spexighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spexigheter | obestämd form |
| spexigheters | obestämd form genitiv |
| spexigheterna | bestämd form |
| spexigheternas | bestämd form genitiv |


