publicerad: 2015
spikning
spik·ning
substantiv
~en ~ar 1 till spika 12 till spika 23 till spika 3
| Singular | |
|---|---|
| en spikning | obestämd form |
| en spiknings | obestämd form genitiv |
| spikningen | bestämd form |
| spikningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spikningar | obestämd form |
| spikningars | obestämd form genitiv |
| spikningarna | bestämd form |
| spikningarnas | bestämd form genitiv |


