publicerad: 2015
spolare
spol·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. spolarna • särsk. till spola 1
| Singular | |
|---|---|
| en spolare | obestämd form |
| en spolares | obestämd form genitiv |
| spolaren | bestämd form |
| spolarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spolare | obestämd form |
| spolares | obestämd form genitiv |
| spolarna | bestämd form |
| spolarnas | bestämd form genitiv |


