publicerad: 2015
spontanitet
spont·an·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er spontan
| Singular | |
|---|---|
| en spontanitet | obestämd form |
| en spontanitets | obestämd form genitiv |
| spontaniteten | bestämd form |
| spontanitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spontaniteter | obestämd form |
| spontaniteters | obestämd form genitiv |
| spontaniteterna | bestämd form |
| spontaniteternas | bestämd form genitiv |


