publicerad: 2015
spott
1spott
[spåt´]
substantiv
~et 1 saliv2 hån: spott och spe – Alla sammansättn. med spott- hör till spott 1.
| Singular | |
|---|---|
| ett spott | obestämd form |
| ett spotts | obestämd form genitiv |
| spottet | bestämd form |
| spottets | bestämd form genitiv |
2spott
[spåt´]
substantiv
~en ~ar • spotlight
| Singular | |
|---|---|
| en spott | obestämd form |
| en spotts | obestämd form genitiv |
| spotten | bestämd form |
| spottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spottar | obestämd form |
| spottars | obestämd form genitiv |
| spottarna | bestämd form |
| spottarnas | bestämd form genitiv |


