publicerad: 2015
spretighet
spret·ig·het
substantiv
~en ~er spretig
| Singular | |
|---|---|
| en spretighet | obestämd form |
| en spretighets | obestämd form genitiv |
| spretigheten | bestämd form |
| spretighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spretigheter | obestämd form |
| spretigheters | obestämd form genitiv |
| spretigheterna | bestämd form |
| spretigheternas | bestämd form genitiv |


