publicerad: 2015
språkkunnighet
språk|kunn·ig·het
substantiv
~en språkkunnig
| Singular | |
|---|---|
| en språkkunnighet | obestämd form |
| en språkkunnighets | obestämd form genitiv |
| språkkunnigheten | bestämd form |
| språkkunnighetens | bestämd form genitiv |


