publicerad: 2015
språkprov
1språk|prov
substantiv
~et; pl. ~ • till 1prov språk
| Singular | |
|---|---|
| ett språkprov | obestämd form |
| ett språkprovs | obestämd form genitiv |
| språkprovet | bestämd form |
| språkprovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språkprov | obestämd form |
| språkprovs | obestämd form genitiv |
| språkproven | bestämd form |
| språkprovens | bestämd form genitiv |
2språk|prov
substantiv
~et; pl. ~ el. ~er • till 2prov språk
| Singular | |
|---|---|
| ett språkprov | obestämd form |
| ett språkprovs | obestämd form genitiv |
| språkprovet | bestämd form |
| språkprovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| språkprov (språkprover) | obestämd form |
| språkprovs (språkprovers) | obestämd form genitiv |
| språkproven (språkproverna) | bestämd form |
| språkprovens (språkprovernas) | bestämd form genitiv |


