publicerad: 2015
sprängbarhet
spräng·bar·het
substantiv
~en sprängbar
| Singular | |
|---|---|
| en sprängbarhet | obestämd form |
| en sprängbarhets | obestämd form genitiv |
| sprängbarheten | bestämd form |
| sprängbarhetens | bestämd form genitiv |


