publicerad: 2015
spurtuppgörelse
spurt|upp·gör·else
substantiv
~n ~r spurt uppgörelse 1
Singular | |
---|---|
en spurtuppgörelse | obestämd form |
en spurtuppgörelses | obestämd form genitiv |
spurtuppgörelsen | bestämd form |
spurtuppgörelsens | bestämd form genitiv |
Plural | |
spurtuppgörelser | obestämd form |
spurtuppgörelsers | obestämd form genitiv |
spurtuppgörelserna | bestämd form |
spurtuppgörelsernas | bestämd form genitiv |