publicerad: 2015
spurtuppgörelse
spurt|upp·gör·else
substantiv
~n ~r spurt uppgörelse 1
| Singular | |
|---|---|
| en spurtuppgörelse | obestämd form |
| en spurtuppgörelses | obestämd form genitiv |
| spurtuppgörelsen | bestämd form |
| spurtuppgörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spurtuppgörelser | obestämd form |
| spurtuppgörelsers | obestämd form genitiv |
| spurtuppgörelserna | bestämd form |
| spurtuppgörelsernas | bestämd form genitiv |


