publicerad: 2015
stabilitetsfaktor
stab·il·itets|fakt·or
substantiv
~n ~er stabilitet faktor 1
| Singular | |
|---|---|
| en stabilitetsfaktor | obestämd form |
| en stabilitetsfaktors | obestämd form genitiv |
| stabilitetsfaktorn | bestämd form |
| stabilitetsfaktorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stabilitetsfaktorer | obestämd form |
| stabilitetsfaktorers | obestämd form genitiv |
| stabilitetsfaktorerna | bestämd form |
| stabilitetsfaktorernas | bestämd form genitiv |


