publicerad: 2015
stegel
stegel
substantiv
steglet; pl. ~, best. pl. steglen • i äldre tid: påle med hjul där man fäste avrättade personers kroppar
| Singular | |
|---|---|
| ett stegel | obestämd form |
| ett stegels | obestämd form genitiv |
| steglet | bestämd form |
| steglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stegel | obestämd form |
| stegels | obestämd form genitiv |
| steglen | bestämd form |
| steglens | bestämd form genitiv |


