publicerad: 2015
stenansikte
sten|an·sikte
substantiv
~t ~n • äv. orörligt, uttryckslöst ansikte
| Singular | |
|---|---|
| ett stenansikte | obestämd form |
| ett stenansiktes | obestämd form genitiv |
| stenansiktet | bestämd form |
| stenansiktets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenansikten | obestämd form |
| stenansiktens | obestämd form genitiv |
| stenansiktena | bestämd form |
| stenansiktenas | bestämd form genitiv |


