publicerad: 2015
stenknut
sten|knut
substantiv
~en ~ar • ⟨finl.⟩ hårt knuten knut
Singular | |
---|---|
en stenknut | obestämd form |
en stenknuts | obestämd form genitiv |
stenknuten | bestämd form |
stenknutens | bestämd form genitiv |
Plural | |
stenknutar | obestämd form |
stenknutars | obestämd form genitiv |
stenknutarna | bestämd form |
stenknutarnas | bestämd form genitiv |