publicerad: 2015
stenläggare
sten|lägg·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läggarna stenlägga
| Singular | |
|---|---|
| en stenläggare | obestämd form |
| en stenläggares | obestämd form genitiv |
| stenläggaren | bestämd form |
| stenläggarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenläggare | obestämd form |
| stenläggares | obestämd form genitiv |
| stenläggarna | bestämd form |
| stenläggarnas | bestämd form genitiv |


