publicerad: 2015
stenpelare
sten|pel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑pelarna sten 1 pelare
| Singular | |
|---|---|
| en stenpelare | obestämd form |
| en stenpelares | obestämd form genitiv |
| stenpelaren | bestämd form |
| stenpelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenpelare | obestämd form |
| stenpelares | obestämd form genitiv |
| stenpelarna | bestämd form |
| stenpelarnas | bestämd form genitiv |


