publicerad: 2015
stenpir
sten|pir
substantiv
~en; pl. ~ar el. ~er sten 1 pir
| Singular | |
|---|---|
| en stenpir | obestämd form |
| en stenpirs | obestämd form genitiv |
| stenpiren | bestämd form |
| stenpirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenpirar (stenpirer) | obestämd form |
| stenpirars (stenpirers) | obestämd form genitiv |
| stenpirarna (stenpirerna) | bestämd form |
| stenpirarnas (stenpirernas) | bestämd form genitiv |


