publicerad: 2015
stilistiker
stil·ist·ik·er
[‑is´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ stilist
| Singular | |
|---|---|
| en stilistiker | obestämd form |
| en stilistikers | obestämd form genitiv |
| stilistikern | bestämd form |
| stilistikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stilistiker | obestämd form |
| stilistikers | obestämd form genitiv |
| stilistikerna | bestämd form |
| stilistikernas | bestämd form genitiv |


