publicerad: 2015
stinta
stinta
substantiv
~n stintor • ⟨prov.⟩ flicka
| Singular | |
|---|---|
| en stinta | obestämd form |
| en stintas | obestämd form genitiv |
| stintan | bestämd form |
| stintans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stintor | obestämd form |
| stintors | obestämd form genitiv |
| stintorna | bestämd form |
| stintornas | bestämd form genitiv |


