publicerad: 2015
stipel
stipel
[sti´pel]
substantiv
~n stipler • mest i pl.; småblad i par vid foten av det egentliga bladet
| Singular | |
|---|---|
| en stipel | obestämd form |
| en stipels | obestämd form genitiv |
| stipeln | bestämd form |
| stipelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stipler | obestämd form |
| stiplers | obestämd form genitiv |
| stiplerna | bestämd form |
| stiplernas | bestämd form genitiv |


