publicerad: 2015
stormakt
stor|makt
substantiv
~en ~er • mäktig stat
| Singular | |
|---|---|
| en stormakt | obestämd form |
| en stormakts | obestämd form genitiv |
| stormakten | bestämd form |
| stormaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stormakter | obestämd form |
| stormakters | obestämd form genitiv |
| stormakterna | bestämd form |
| stormakternas | bestämd form genitiv |


