publicerad: 2015
stormighet
storm·ig·het
substantiv
~en ~er stormig
| Singular | |
|---|---|
| en stormighet | obestämd form |
| en stormighets | obestämd form genitiv |
| stormigheten | bestämd form |
| stormighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stormigheter | obestämd form |
| stormigheters | obestämd form genitiv |
| stormigheterna | bestämd form |
| stormigheternas | bestämd form genitiv |


