publicerad: 2015
strejk
strejk
substantiv
~en ~er • arbetsnedläggelse som (fackligt) påtryckningsmedel; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| en strejk | obestämd form |
| en strejks | obestämd form genitiv |
| strejken | bestämd form |
| strejkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strejker | obestämd form |
| strejkers | obestämd form genitiv |
| strejkerna | bestämd form |
| strejkernas | bestämd form genitiv |


