publicerad: 2015
strejkbryteri
strejk|bryt·eri
[strej`k‑ el. ‑eri´]
substantiv
~et strejkbrytare
| Singular | |
|---|---|
| ett strejkbryteri | obestämd form |
| ett strejkbryteris | obestämd form genitiv |
| strejkbryteriet | bestämd form |
| strejkbryteriets | bestämd form genitiv |


