publicerad: 2015
strimmel
strimmel
[strim´el]
substantiv
~n strimlar • remsa t.ex. nedanför kullen på skärmmössa; papper klippt i strimlor
| Singular | |
|---|---|
| en strimmel | obestämd form |
| en strimmels | obestämd form genitiv |
| strimmeln | bestämd form |
| strimmelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strimlar | obestämd form |
| strimlars | obestämd form genitiv |
| strimlarna | bestämd form |
| strimlarnas | bestämd form genitiv |


