publicerad: 2015
strukturproblem
strukt·ur|pro·blem
substantiv
~et; pl. ~ struktur problem 1
| Singular | |
|---|---|
| ett strukturproblem | obestämd form |
| ett strukturproblems | obestämd form genitiv |
| strukturproblemet | bestämd form |
| strukturproblemets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strukturproblem | obestämd form |
| strukturproblems | obestämd form genitiv |
| strukturproblemen | bestämd form |
| strukturproblemens | bestämd form genitiv |
SAOL
