publicerad: 2015
ståndplats
stånd|plats
substantiv
~en ~er • vid jakt; till 2stånd 3
| Singular | |
|---|---|
| en ståndplats | obestämd form |
| en ståndplats | obestämd form genitiv |
| ståndplatsen | bestämd form |
| ståndplatsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ståndplatser | obestämd form |
| ståndplatsers | obestämd form genitiv |
| ståndplatserna | bestämd form |
| ståndplatsernas | bestämd form genitiv |


