publicerad: 2015
ståndur
stånd|ur
substantiv
~et; pl. ~ • stående ur
| Singular | |
|---|---|
| ett ståndur | obestämd form |
| ett ståndurs | obestämd form genitiv |
| stånduret | bestämd form |
| ståndurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ståndur | obestämd form |
| ståndurs | obestämd form genitiv |
| stånduren | bestämd form |
| ståndurens | bestämd form genitiv |


