publicerad: 2015
substitut
sub·stit·ut
[‑u´t]
substantiv
~et; pl. ~ • ersättning
| Singular | |
|---|---|
| ett substitut | obestämd form |
| ett substituts | obestämd form genitiv |
| substitutet | bestämd form |
| substitutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| substitut | obestämd form |
| substituts | obestämd form genitiv |
| substituten | bestämd form |
| substitutens | bestämd form genitiv |


