publicerad: 2015
surikat
surikat
[surika´t]
substantiv
~en ~er • ett djur
| Singular | |
|---|---|
| en surikat | obestämd form |
| en surikats | obestämd form genitiv |
| surikaten | bestämd form |
| surikatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| surikater | obestämd form |
| surikaters | obestämd form genitiv |
| surikaterna | bestämd form |
| surikaternas | bestämd form genitiv |


