publicerad: 2015
sven
sven
[sven´]
substantiv
~nen ~ner • ⟨åld.⟩ man som inte haft sexuellt umgänge; yngling i tjänst vid hov el. hos storman i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en sven | obestämd form |
| en svens | obestämd form genitiv |
| svennen | bestämd form |
| svennens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svenner | obestämd form |
| svenners | obestämd form genitiv |
| svennerna | bestämd form |
| svennernas | bestämd form genitiv |


