publicerad: 2015
svekoman
sveko·man
[‑ma´n]
substantiv
~en ~er • svenskhetsivrare i Finland i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en svekoman | obestämd form |
| en svekomans | obestämd form genitiv |
| svekomanen | bestämd form |
| svekomanens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svekomaner | obestämd form |
| svekomaners | obestämd form genitiv |
| svekomanerna | bestämd form |
| svekomanernas | bestämd form genitiv |


