publicerad: 2015
sving
1sving
substantiv
~en ~ar • svängande slag t.ex. i boxning, golf och tennis; svingning
| Singular | |
|---|---|
| en sving | obestämd form |
| en svings | obestämd form genitiv |
| svingen | bestämd form |
| svingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svingar | obestämd form |
| svingars | obestämd form genitiv |
| svingarna | bestämd form |
| svingarnas | bestämd form genitiv |
2sving
substantiv
~et; pl. ~ • svingande, sväng
| Singular | |
|---|---|
| ett sving | obestämd form |
| ett svings | obestämd form genitiv |
| svinget | bestämd form |
| svingets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sving | obestämd form |
| svings | obestämd form genitiv |
| svingen | bestämd form |
| svingens | bestämd form genitiv |


