publicerad: 2015
sykomor
sykomor
[sykomå´r]
substantiv
~en ~er • ett träd
| Singular | |
|---|---|
| en sykomor | obestämd form |
| en sykomors | obestämd form genitiv |
| sykomoren | bestämd form |
| sykomorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sykomorer | obestämd form |
| sykomorers | obestämd form genitiv |
| sykomorerna | bestämd form |
| sykomorernas | bestämd form genitiv |


