publicerad: 2015
syrtut
syr·tut
[‑tu´t]
substantiv
~en ~er • lång livrock i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en syrtut | obestämd form |
| en syrtuts | obestämd form genitiv |
| syrtuten | bestämd form |
| syrtutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| syrtuter | obestämd form |
| syrtuters | obestämd form genitiv |
| syrtuterna | bestämd form |
| syrtuternas | bestämd form genitiv |


