publicerad: 2015
syskon
sysk·on
substantiv
~et; pl. ~ 1 bror el. syster2 i sms.; nära relaterad – De flesta sammansättn. med syskon- hör till syskon 1.
| Singular | |
|---|---|
| ett syskon | obestämd form |
| ett syskons | obestämd form genitiv |
| syskonet | bestämd form |
| syskonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| syskon | obestämd form |
| syskons | obestämd form genitiv |
| syskonen | bestämd form |
| syskonens | bestämd form genitiv |


