publicerad: 2015
säkerhetsman
säker·hets|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen säkerhet 1 1man 1
| Singular | |
|---|---|
| en säkerhetsman | obestämd form |
| en säkerhetsmans | obestämd form genitiv |
| säkerhetsmannen | bestämd form |
| säkerhetsmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| säkerhetsmän | obestämd form |
| säkerhetsmäns | obestämd form genitiv |
| säkerhetsmännen | bestämd form |
| säkerhetsmännens | bestämd form genitiv |


