publicerad: 2015
tabulator
tabul·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • funktion på tangentbord för automatisk inställning i sidläge
| Singular | |
|---|---|
| en tabulator | obestämd form |
| en tabulators | obestämd form genitiv |
| tabulatorn | bestämd form |
| tabulatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tabulatorer | obestämd form |
| tabulatorers | obestämd form genitiv |
| tabulatorerna | bestämd form |
| tabulatorernas | bestämd form genitiv |


