publicerad: 2015
tamburin
tamb·ur·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • ett rytminstrument med metallplattor
| Singular | |
|---|---|
| en tamburin | obestämd form |
| en tamburins | obestämd form genitiv |
| tamburinen | bestämd form |
| tamburinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tamburiner | obestämd form |
| tamburiners | obestämd form genitiv |
| tamburinerna | bestämd form |
| tamburinernas | bestämd form genitiv |


