publicerad: 2015
tandreglerare
tand|regl·er·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑reglerarna tand 1 reglerare
Singular | |
---|---|
en tandreglerare | obestämd form |
en tandreglerares | obestämd form genitiv |
tandregleraren | bestämd form |
tandreglerarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
tandreglerare | obestämd form |
tandreglerares | obestämd form genitiv |
tandreglerarna | bestämd form |
tandreglerarnas | bestämd form genitiv |