publicerad: 2015
tandreglerare
tand|regl·er·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑reglerarna tand 1 reglerare
| Singular | |
|---|---|
| en tandreglerare | obestämd form |
| en tandreglerares | obestämd form genitiv |
| tandregleraren | bestämd form |
| tandreglerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandreglerare | obestämd form |
| tandreglerares | obestämd form genitiv |
| tandreglerarna | bestämd form |
| tandreglerarnas | bestämd form genitiv |


