publicerad: 2015
tandrot
tand|rot
substantiv
~en ‑rötter tand 1 rot 1
| Singular | |
|---|---|
| en tandrot | obestämd form |
| en tandrots | obestämd form genitiv |
| tandroten | bestämd form |
| tandrotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tandrötter | obestämd form |
| tandrötters | obestämd form genitiv |
| tandrötterna | bestämd form |
| tandrötternas | bestämd form genitiv |


