publicerad: 2015
taskighet
task·ig·het
substantiv
~en ~er • till taskig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en taskighet | obestämd form |
| en taskighets | obestämd form genitiv |
| taskigheten | bestämd form |
| taskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| taskigheter | obestämd form |
| taskigheters | obestämd form genitiv |
| taskigheterna | bestämd form |
| taskigheternas | bestämd form genitiv |


