publicerad: 2015
tarvlighet
tarv·lig·het
substantiv
~en ~er • till tarvlig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en tarvlighet | obestämd form |
| en tarvlighets | obestämd form genitiv |
| tarvligheten | bestämd form |
| tarvlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tarvligheter | obestämd form |
| tarvligheters | obestämd form genitiv |
| tarvligheterna | bestämd form |
| tarvligheternas | bestämd form genitiv |


