publicerad: 2015
teodolit
teo·dol·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • ett kikarinstrument för vinkelmätning
| Singular | |
|---|---|
| en teodolit | obestämd form |
| en teodolits | obestämd form genitiv |
| teodoliten | bestämd form |
| teodolitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| teodoliter | obestämd form |
| teodoliters | obestämd form genitiv |
| teodoliterna | bestämd form |
| teodoliternas | bestämd form genitiv |


