publicerad: 2015
teokrati
teo·krati
[‑krati´]
substantiv
~n ~er • statsskick med maktutövning härledd från Gud, gudsvälde
| Singular | |
|---|---|
| en teokrati | obestämd form |
| en teokratis | obestämd form genitiv |
| teokratin | bestämd form |
| teokratins | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| teokratier | obestämd form |
| teokratiers | obestämd form genitiv |
| teokratierna | bestämd form |
| teokratiernas | bestämd form genitiv |


